Refleksjonsnotat rundt nettbaserte diskusjoner
Som en del av mitt masterstudium i IKT-støttet læring skal jeg skrive et refleksjonsnotat om mine erfaringer med nettbaserte diskusjoner jeg har deltatt i. Ut fra gitt oppgavebeskrivelse tolker jeg det som at dere er ønsker min personlige erfaring med de ulike verktøyene jeg har benyttet meg av så langt i studiet, både i forbindelse med studentseminarene og samarbeid med mine medstudenter i gitte oppgaver på de ulike kursene. Fordi jeg opplevde oppgavebeskrivelsen noe uklar bestemte jeg meg for å lese refleksjonsnotatene til studenter fra tidligere kull, noe som forsterket mitt inntrykk av at dette er en oppgave som ikke krever empirisk tyngde i form av eksterne kilder. På bakgrunn av dette vil jeg derfor redegjøre punktvis for de verktøy jeg har benyttet meg av.
Erfaringer fra ulike digitale samarbeidsverktøy
Adobe Connect
Dette var et verktøy jeg ikke kjente til før jeg startet dette studiet og er et spennende samarbeidsverktøy som gir grupper muligheten til å arbeide sammen på tross av fysisk avstand. Intensjonen bak dette verktøyet er utrolig god, og når det fungerer er det gull verdt. Dog har jeg, de gangene jeg har vært borte fra den fysiske undervisningen, blitt oppmerksom på noen problemer. Adobe Connect krever full oppmerksomhet fra den som er ansvarlig for verktøyet i undervisningsøkten, samt god kunnskap om de ulike funksjonene i programmet. Adobe Connect er ikke enkelt å ta i bruk for en som ikke har fått opplæring i programmet, noe som igjen understreker det ansvaret læreren i økta har, nettopp fordi det er vanskelig for oss studenter å være behjelpelige i eventuelle problemer som oppstår. Dette har ført til at enkelte opptak er uten lyd, og tidvis har det blitt glemt å starte opptaket. Fordi dette er et verktøy som er gjennomgående brukt i undervisningen på studiet ville jeg som student gagnet å fått opplæring i selve verktøyet, de ulike funksjonene og de muligheter som ligger i verktøyet. På denne måten kunne også studentene vært deltakende ansvaret om at verktøyet fungerer optimalt i undervisningsøktene. Slik det er nå lærer vi programmet gjennom å observere hvordan lærerne bruker det, noe som gjør at det er mange funksjoner som vil være nyttige ved senere anledninger vi ikke blir gjort kjent med.
Google Hangout
Vi har på Felleskurset gjennomført et studentseminar på Hangout. Dette verktøyet ligner på Adobe Connect, men er, slik jeg opplever det, hakket mer brukervennlig. Alle med gmailadresse kan delta på Hangout, og det er relativt enkelt å koble seg opp til et videoanrop man har fått invitasjon til. Vi hadde i forkant av studentseminaret dannet en såkalt ”Krets” med alle medlemmene i Felleskurset. Når vi skulle starte studentseminaret fikk samtlige i kretsen en invitasjon til å delta i videoanropet, og i løpet av kort tid var vi klare. Selve fremlegget som ble gjennomført av en medstudent gikk overraskende greit, med unntak av at jeg ved et par anledninger mistet tilkoblingen til samtalen. Dette løste seg dog enkelt ved et trygg på f5-knappen. Studenten som presenterte sin valgte pensumartikkel delte skjermen sin, og det hele ble veldig oversiktlig når samtlige andre deltakere mutet sin mikrofon under fremlegget. Selve diskusjonen ble dog noe uoversiktlig, mest på grunn av forsinkelser på nettet. Dette førte til at man ofte snakket i munnen på hverandre. Vi bestemte oss derfor for å ta diskusjonen på chatfunksjonen som også finnes i videoanropene til Hangout. Dette fungerte bedre, noe som gjør at jeg sitter igjen med delte meninger rundt verktøyet. Fordi jeg opplever det som mer brukervennlig enn Adobe Connect er terskelen for å ta det i bruk lavere, men samtidig må man være klar over de begrensningene som finnes, som kanskje ikke er like tydelige i Adobe Connect; blant disse forsinkelser og ustabil forbindelse.
Google Docs
Verktøyet skaper mulighet til å samarbeide i ett og samme dokument både asykront og synkront med mine medstudenter. Chatfunksjonen finner vi i hvert dokument, som kan være nyttig i de tilfeller man sitter å jobber asynkront, blant annet til fordeling av arbeidsoppgaver eller hvis man har spørsmål til samarbeidspartner mens man jobber. Denne funksjonen opplever jeg som nyttig, og i de tilfeller man arbeider asynkront tar kommentarfunksjonen over for chatfunksjonen. Mens jeg leser kan markere tekst og stille spørsmål direkte i dokumentet som samarbeidspartner kan gå inn å svare på, noe som er særdeles nyttig. Google Docs egne dokumenter fungerer godt til å skrive notater, men i det øyeblikket jeg startet med akademiske tekster jeg bruker EndNote i, kommer dokumenttypen til kort. Løsningen ble å laste opp de word-dokumentene jeg har skrevet den akademiske teksten i, og gjøre dem tilgjengelige på denne måten. Her fungerer for så vidt Google Drive eller Dropbox enda bedre ettersom versjonen som ligger ute oppdateres automatisk når det gjøres endringer. I Google Docs må man laste opp en ny versjon av dokumentet for hver endring som gjøres hvis det man jobber i et opplastet word-dokument og ikke i et Google Docs dokument. Kort oppsummert er dette et verktøy som er flott å benytte seg av i begynnelsen av et samarbeid, hvor man har mange ideer og notater man ønsker å gjøre lett tilgjengelige for samarbeidspartner(e), men i det øyeblikket man starter på den akademiske skrivingen blir det nødvendig å ta i bruk andre verktøy, som for eksempel Microsoft Word og Dropbox.
Facebookgrupper
En naturlig del av et hvilket som helst studium er, slik jeg opplever det, en facebookgruppe for klassen. Her stiller jeg spørsmål rundt organisering av undervisning, frister og annet jeg håper våre medelever har bedre oversikt over enn meg selv. På dette studiet fungerer facebookgruppen for Felleskurset utrolig godt, mens jeg opplever det som vanskeligere å delta i gruppen for Sammensatte tekster. Facebookgruppen for hele masteren skiller seg ut som en ren informasjonskanal hvor det er lite spørsmål fra studenter. Hvorfor er bruken av ett og samme verktøy så forskjellig på ulike grupper? Jeg opplever en mye høyere terskel for å skrive i gruppen for Sammensatte tekster. Jeg opplever et usynlig krav om gjennomtenkte og velskrevne kommentarer skal man delta der, og tror dette kommer at jeg ikke kjenner samtlige medlemmer på den gruppen. Situasjonen er motsatt i gruppen for felleskurset; her poster jeg og de andre medlemmene stadig vekk i en uformell toneart. Dette kommer nok av at vi har hatt gode diskusjoner i det fysiske klasserommet og fått en utrolig god kjemi innad gruppen. Vi har en gjensidig respekt for hverandres synspunkter og er klar på at vi er sammen om å nå målet; nemlig en mastergrad. Dette spiller positivt ut på facebookgruppen, og jeg opplever den som utrolig nyttig hvis det er noe jeg trenger fra mine medstudenter enten det er tilbakemelding på en tekst, frister for arbeidskrav eller tips om aktuelt pensum. Jeg vil derfor konkludere med at facebookgrupper kan være en utrolig god ressurs hvis man klarer å opprette en uformell og kanskje til og med koselig kommunikasjonsform som skaper en lav terskel for deltagelse.
Studentseminarene
Gruppa vår har i stor grad møtt fysisk opp i klasserommet hver eneste fredag, noe som har forsikret en utrolig god kjemi oss mellom. Dette har nok slått positivt ut på diskusjonene vi har hatt fordi det er en gjensidig respekt mellom alle parter i gruppa, og alles meninger blir verdsatt (ikke minst føler man at egen mening blir verdsatt) når man deltar i diskusjonene. Dette overføres også til den nettbaserte biten av diskusjonene. Selv har jeg deltatt på så og si samtlige av studentseminarene. Her har vi hatt en utrolig god dialog og diskusjon etter presentasjonene. Dette har gjort at de følgende nettdiskusjonene har blitt litt unyttige for mitt vedkommende - jeg er litt ferdigdiskutert når jeg går ut av klasserommet. Eneste grunn for deltagelse i enkelte nettdiskusjoner er arbeidskravet, og i disse diskusjonene opplever jeg at poenger vi allerede har diskutert i klasserommet blir gjentatt. En nettdiskusjon som baserer seg på en muntlig diskusjon som allerede har tatt sted forutsetter at det fortsatt er problemstillinger å ta opp og vinklinger å se nærmere på. Jeg opplevde ofte artiklene som relativt ferdigdiskuterte etter studentseminaret, og mine bidrag i nettdiskusjonene ble derfor ofte rene gjentagelser av de poengene som ble tatt opp tidligere rundt emnet. Jeg ser ikke for meg at dette er hensikten bak den nettbaserte diskusjonen kurset legger opp til, men slik blir det når studentene er så flinke og møter opp hver eneste fredag. Da jeg hadde min framlegging satte jeg nevnte problemstilling på spissen og arrangerte derfor et møte i Etherpad mens vi satt i samme rom; både for å bli kjent med verktøyet, men også for å få gjennomført arbeidskravet. Dette fungerte relativt godt, og jeg fikk en positiv, dog sær, opplevelse av en slik nettbasert diskusjon. Akkurat dette har nok også gått veldig ut over de to-tre studentene som sitter på andre steder i landet ettersom de ikke får deltatt på den gode diskusjonen vi skaper i klasserommet. Det ville det kanskje vært en idé at den som presenterte artikkelen hadde en egen oppgave til nettdiskusjonen som ble gitt i starten av studentseminaret. På denne måten kan man gjennom hele den muntlige diskusjonen gjøre seg opp notater som videre kan bygge opp til en god og givende nettbasert diskusjon.
Oppsummering
Jeg har gjennom dette refleksjonsnotatet redegjort mine erfaringer med ulike digitale samarbeidsverktøy og min deltagelse i nettbaserte diskusjoner. Jeg opplever at det er utrolig nyttig å kjenne til alle disse verktøyene; de skaper enorme muligheter for å sprenge veggene ut av det tradisjonelle klasserommet og skape et godt samarbeid på tross av fysiske avstander. Samtlige verktøy har sine begrensninger og problemområder, men når man kjenner til disse er det mulig å arbeide rundt dem og finne andre verktøy fungerer til gitte oppgaver. Adobe Connect er gjennomgående i all vår undervisning, og jeg savner her en grundig gjennomgang av optimal bruk samt muligheter innad verktøyet. Google Hangout har lavere brukerterskel, men har sine begrensinger med tanke på kvaliteten av videokonferansen når flere skal delta aktivt i diskusjonen. Google Docs fungerer optimalt når man benytter verktøyet i oppstarten av et samarbeid, men i selve skriveprosessen vil Google Drive eller Dropbox fungere bedre på grunn av den automatiske oppdateringen som skjer i det øyeblikket det lagres en ny versjon av dokumentet. Facebook er en utrolig nyttig ressurs i et studium, og jeg ser absolutt verdien i å samle klassen i grupper på nettstedet. Som nevnt over er min erfaring at ulike grupper fungerer på forskjellige måter, og at man må legge inn litt innsats for å skape en atmosfære man trives i; man får ikke et nyttig verktøy gratis. Dette gjelder for så vidt også studentseminarene. En god atmosfære er avgjørende for at det skal bli en god diskusjon; på nett som i klasserommet. Vi har vært flinke og lagt ned den innsatsen som kreves for å oppnå dette. Fordi vi har gjennomført gode diskusjoner i klasserommet har jeg ikke opplevd den nettbaserte delen av diskusjonen som særlig nyttig, men på grunn av kravet om deltakelse sitter jeg igjen med en større kunnskap rundt de ulike verktøyene, og de muligheter som følger med, enn jeg ville gjort uten dette arbeidskravet. Jeg konkluderer derfor med at jeg, på tross av lav deltakelse, lært noe nytt og nyttig i denne prosessen. Takk for det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar